Innspill fra Norwegian Fashion & Textile Agenda (NF&TA) til Stortingets næringskomité – statsbudsjettet 2027
Regjeringen foreslår å avvikle Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) fra 2027. Samtidig kuttes det i flere andre ordninger som skal bidra til innovasjon og grønn omstilling i norsk næringsliv. Det er en utvikling som bekymrer NF&TA.
Norske bedrifter står overfor omfattende omstillingsbehov. Nye miljøkrav, økt internasjonal konkurranse og behovet for mer effektiv ressursbruk krever at vi utvikler nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. For tekstilnæringen innebærer dette blant annet å utvikle løsninger som forlenger produktenes levetid, reduserer avfall og gjør sirkulære verdikjeder lønnsomme.
Da trenger vi virkemidler som gjør det mulig å utforske nye løsninger, teste ideer og bygge samarbeid på tvers av etablerte verdikjeder. Derfor er det svært uheldig at regjeringen nå foreslår å avvikle DIP, en ordning som har gjort nettopp dette mulig.
Små midler kan utløse viktige endringer
DIP skiller seg fra mange andre innovasjonsordninger ved at den støtter den tidlige fasen av innovasjonsarbeidet, der utfordringene skal forstås, brukerbehov kartlegges og nye løsninger utforskes.
Dette er særlig viktig i arbeidet med sirkulær økonomi. Utfordringene handler sjelden om ett enkelt produkt eller én teknologi. De handler om hvordan hele verdikjeder fungerer, hvordan aktører samarbeider, og hvilke økonomiske og praktiske barrierer som hindrer mer bærekraftige løsninger.
Fra bruk og kast til sirkulært arbeidstøy
NF&TA har gjennom flere DIP-støttede prosjekter fått erfaring med hvordan designdrevet innovasjon kan bidra til å utforske nye løsninger i tekstilnæringen. Prosjektene illustrerer bredden i utfordringene DIP kan bidra til å adressere, fra produktutvikling og nye tjenestemodeller til mer helhetlige endringer i verdikjeder og innkjøpspraksis.
Et eksempel med konkrete resultater, er DIP prosjektet: Fra lineært til sirkulært arbeidstøy, gjennomført sammen med Statens vegvesen og Reform Projects i 2024. Målet var å undersøke hvordan arbeidstøy og uniformer kan brukes lenger gjennom bedre vedlikehold, reparasjon og ombruk, og hvordan offentlige anskaffelser kan bidra til å drive denne omstillingen.
Gjennom prosjektet ble det samlet inn innsikt fra over 900 ansatte i Statens vegvesen. Kartleggingen viste blant annet at store mengder arbeidstøy har potensial for videre bruk, men at manglende systemer, informasjon og insentiver står i veien.
Arbeidet resulterte i konkrete anbefalinger for hvordan innkjøp, bruk, reparasjon, logistikk og ombruk kan organiseres på nye måter. Innsikten som ble samlet inn har også ført til konkrete endringer i hvordan Statens vegvesen tenker og planlegger sine anskaffelser.
Statens vegvesen forteller at prosjektet har gitt økt forståelse internt for utfordringene knyttet til kvalitet, innkjøp, levetid og ombruk av arbeidstøy. Innsikten har bidratt til større bevissthet både i fagmiljøene og blant budsjettansvarlige, og til økt vilje til å investere i kompetanse og bedre løsninger fremfor å videreføre tidligere innkjøpspraksis. Et konkret resultat er at Statens vegvesen har valgt å utsette en ny anskaffelse av arbeidsklær for å styrke kompetansen og sikre et bedre beslutningsgrunnlag, med større vekt på kvalitet, levetid, reparasjon, ombruk og ressursutnyttelse.
Statens vegvesen understreker at DIP-støtten har vært en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre innsiktsarbeidet, og at de neppe ville hatt samme mulighet til å opparbeide denne kunnskapen gjennom ordinær drift og eksisterende samarbeid.
Dette viser hvordan et relativt beskjedent tilskudd kan få betydning langt utover det enkelte innovasjonsprosjektet. Innsikten har bidratt til endrede prioriteringer hos en stor offentlig innkjøper, og lagt grunnlaget for bedre anskaffelser og potensielle langsiktige gevinster både økonomisk og miljømessig.
Prosjektet illustrerer hvordan designmetodikk kan bidra til å identifisere løsninger som ikke nødvendigvis er synlige når man tar utgangspunkt i eksisterende praksis og etablerte strukturer.
Et uheldig signal til næringslivet
Kuttet i DIP kommer samtidig som regjeringen foreslår å avvikle Miljøteknologiordningen og sette nye tildelinger fra Grønn plattform på pause i 2027. Samlet svekker dette viktige deler av virkemiddelapparatet for innovasjon og grønn omstilling.
Det er behov for prioriteringer i statsbudsjettet, men vi mener det er vanskelig å forsvare å fjerne et virkemiddel som nylig er evaluert som relevant og utløsende, uten at det finnes et tydelig alternativ.
For tekstilnæringen, som står midt i en omfattende omstilling, er det særlig viktig at både små og store virksomheter har tilgang til kompetanse og risikoreduserende støtte når nye løsninger skal utvikles. Erfaringene fra Statens vegvesen viser også at DIP kan ha betydning langt utover virksomhetene som mottar støtte. Når offentlige innkjøpere får bedre kunnskap om behov og muligheter, kan det bidra til å utvikle nye markeder for mer bærekraftige produkter og tjenester.
Stortinget bør sikre videreføringen av DIP
Skal Norge lykkes med å utvikle et mer konkurransedyktig og sirkulært næringsliv, trenger vi ikke bare mål og krav. Vi trenger også virkemidler som hjelper bedriftene med å finne veien dit.
NF&TA oppfordrer derfor Stortinget til å videreføre Designdrevet innovasjonsprogram og sikre at tidligfaseinnovasjon fortsatt har en tydelig plass i det norske virkemiddelapparatet.
Vi kan ikke stille stadig større krav til omstilling og samtidig bygge ned verktøyene som gjør omstillingen mulig.