Hvorfor har vi ikke et nasjonalt sekretariat for tekstiler?
Mens EU forvandler tekstilindustrien fra en miljøversting til en sirkulær vekstnæring, står Norge foran viktige valg. Det handler ikke bare om å holde tritt – men om å gripe mulighetene som ligger i omstillingen.
Publisert: 17. november, 2025
28. oktober kom Miljødirektoratets forslag til utvidet produsentansvar (EPR) for tekstiler i Norge. Forslaget markerer et veiskille for bransjen, og innebærer at produsenter og importører får et tydeligere ansvar for hele livsløpet til tekstilene de setter på markedet. Planen legger blant annet vekt på samarbeid mellom produsentansvarsselskaper, kommuner og sosiale aktører, og foreslår oppstart 1. januar 2027.
Dette er et viktig og nødvendig steg. Samtidig gjør det behovet for en nasjonal struktur enda tydeligere. For mens EU tar grep for å gjøre tekstilindustrien sirkulær, står Norge fortsatt uten en enhet som koordinerer hvordan vi faktisk skal gjennomføre endringene. Det er ikke bærekraftig – verken økonomisk, miljømessig eller politisk.
Danmark, Nederland og Frankrike har allerede gått fra plan til handling. I Danmark har regjeringen etablert et nasjonalt sekretariat for sin tekstilhandlingsplan, ledet av Lifestyle & Design Cluster, Dansk Mode & Textil og TRACE. Sekretariatet skal redusere overforbruket, styrke sirkulære forretningsmodeller og bygge kompetanse i hele verdikjeden. Den danske staten finansierer arbeidet med ti millioner kroner årlig fram til 2028 – et grep som sikrer både fart og retning.
Norge trenger nå noe tilsvarende – ikke en ny utredning, men en enhet som faktisk kan koordinere arbeidet fra første dag. Et nasjonalt sekretariat for tekstiler vil kunne sikre at de norske løsningene harmoniserer med EUs krav, at produsentansvaret får reell effekt, og at verdikjedene faktisk fungerer i praksis.
NF&TA har i nærmere ti år samlet aktører, bygget kompetanse, initiert prosjekter og utviklet samarbeid på tvers av verdikjeden, og vi vet derfor at det er mulig med en nasjonal struktur. Erfaringene viser at det er mulig å samle næringsliv, myndigheter og forskning rundt konkrete resultater.
Et sekretariat eller koordinerende enhet skal:
samordne innsatsen mellom produsenter, innsamlere, gjenbruksaktører og myndigheter – en forutsetning for å etterleve EUs regelverk
følge opp kravene i den nye EPR-ordningen og sørge for at norske løsninger er kompatible med kommende EU-forordninger
fremme sirkulære forretningsmodeller der reparasjon, redesign og ombruk blir like naturlig som nysalg
bygge kompetanse i hele verdikjeden, fra designere til avfallshåndterere
stimulere innovasjon og investeringer i sortering, fiber-til-fiber-gjenvinning og digital sporing av tekstiler
etablere et større informasjonsarbeid for tekstiler, slik EU nå vil kreve
Flere norske miljøer viser allerede at dette er mulig. Prosjekter som Se min brukte kjole og lokale initiativer for reparasjon og redesign demonstrerer hvordan verdiskaping, arbeidsinkludering og miljøeffekt kan gå hånd i hånd. NF&TA har vist hvordan dette kan gjøres i praksis – men for å skalere og sikre samordning må Norge etablere et nasjonalt sekretariat med ansvar og virkemidler til å drive utviklingen fremover.
Miljødirektoratets forslag til produsentansvar gir en tydelig retning. Nå må vi sørge for at Norge også får strukturen som gjør at vi kan gjennomføre dette effektivt.
Valget er enkelt: Enten organiserer vi oss for framtiden, eller så blir vi organisert av den.
Linda Refvik, Foto: Privat